En liten introduksjon til prosjekt Grue

Jeg begynner med å gjengi svar til meg fra Norsk foreing mot støy, hvor jeg er medlem:

Hei!

Takk skal du ha. Jeg kjente ikke til Village Towns-bevegelsen, men ideene har vært velkjent blant miljøvernere iallfall siden 1970. Bl.a. bydelen Vauban i Freiburg er nesten bilfri. I 1973 var jeg med på en pakketur til Gardasjøen i Nord-Italia, hvor vi bodde på et hotell i den lille byen Limone Sul Garda. Den var faktisk bilfri, iallfall delvis fordi gatene var svært smale og bratte (bilene manglende evne til å forsere trapper har, ved siden av deres like manglende evne til å fly og svømme, har vært alvorlige nederlag av strategiske dimensjoner for bilismen). Også Venezia – iallfall sentrum – er bilfri. Og selv om mange av båtene på kanalene var (og er) motoriserte, var fraværet av den evige bilstøyen en lise for sjelen. Byen var langtfra lydløs, men lydbildet var et helt annet. Alt i 1972 markedsførte Zermatt seg som en bilfri by. Også ellers i Europa finnes en rekke bilfrie eller nesten bilfrie byer, eller iallfall bysentre og bydeler. Selvfølgelig kan ikke alle disse – kanskje få eller ingen – tas til inntekt for hele Village Towns-filosofien, men det er iallfall en god begynnelse om en klarer å fase ut bilene. Dette gjelder både støy-, luft- lys- og visuell forurensning. Nærmere 80 % av støyplagene i Norge kommer fra biltrafikken, og jeg antar noe lignende gjelder for andre typer forurensninger, iallfall i byene. For er det ikke nettopp først og fremst de enorme asfaltområdene med veldige veier, parkeringsørkener, motorveikryss, bensinstasjoner, logistikksentre osv. som gjør mange byområder så usannsynlig stygge?

Vi har ingen erfaring med gabioner, men på www.gulesider.no finnes 11 leverandører av dem, og oversikten er kanskje langt fra komplett. Målinger viser at doble treskjermer gir mest effektiv demping av dBA-støyen (http://www.tiltakskatalog.no/e-1-1.htm). Likevel har du rett i at en tung konstruksjon kanskje gir bedre demping av lavfrekvent støy og vibrasjoner fra tungtrafikk, noe som i liten grad eller slett ikke gjenspeiles i dBA-skalaen. Jeg skulle gjerne ha visst mer om hvordan ulike materialer påvirker lydbildet, for dBA-målinger forteller ikke alt. Og det er selvfølgelig en fordel at en støyskjerm ikke plager motsatt side av veien med refleksjoner. Videre er ikke alle støyskjermer noen skjønnhetsåpenbaringer, men jeg mener mye av styggheten skyldes at de tilsmusses av veistøv og eksos, og det er mest synlig på veisiden.

Du har også et poeng ved at sentraliseringen i jordbruket fremmer bruken av stadig større og raskere traktorer, selv om jeg også tror det kan spille en viss rolle at en høy traktor gir høy status i visse miljøer. Gjennomsnittlig ytelse på en norsk traktor er iallfall 5-6 ganger så høy som for 50 år siden.

Lykke til videre!

Forfattere 2011: Ingunn Milford og Helena Axelsson, Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Sigurd Solberg, Sweco Norge as og Marjan Mosslemi, TØI:

- Støyskjermer og støyvoller

- Idekatalog for støyskjermer

En liten introduksjon til prosjekt Grue

Grue gård ligger midt i episenteret for støy i Hurdal, med en tiltagende trafikk grunnet sentralisering og spredt bebyggelse. COOP genererer også mye støy, hvor bilene farer inn og ut som bier i ei bikube, samt miljøstasjonen. Veien er også kraftig overdimensjonert og ikke en hyggelig bygdevei, målet må være å innskrenke dimensjonene til trivselsstandard, slik at man naturlig ikke kjører over 40 km/t.

Er det mulig å redde Grue Gård i Hurdal ut av støyfella? 

Jeg kommer til å satse på gabioner tilsvarende de som er benyttet ved rasteplassen etter E6 ved Hurdalssjøen og mellom denne og Eidsvollstunellen. Gabioner absorberer støy og vibrasjoner, noe som er viktig grunnet traktorer og tungtrafik, samt at det vil forbedre lydmiljøet langs sykkelvegen.

Jeg satser på å i størst mulig grad dekke gabionene med jord ut mot vegen, samt å benytte opptrappende gabioner slik at støyskjermen mest mulig framstår som en naturlig jordvoll. Det skal også være mulig å benytte tresjikts gabioner, hvor det midterste fylles med jord for beplantning.

Snakket i vår med en veiingeniør, og han sa at skal man oppnå virkelige forbedringer må støyskjermen lede støyen over takmønet. Dette vil nok gå greit langs huset, men på endeveggene, hvor soverommene ligger, vil det nok by på utfordringer. 

Det reflekteres også mye støy fra låven, dette må elimineres i tillegg til den direkte støyen.

En stor jobb, skulle nok foretrukket å bo der jeg bor, men når man er avkuttet fra å skape helhet må man videre i livet. Altfor mange ser verden som deler og ikke som helhet.

Får håpe kommune, vegvesen og andre forstår behovet for helhet, hvorav stillhet spiller en vesentlig rolle.

Vil ha som prioritet å få en skriftlig bereftelse på at støyskjermen skal føre trafikkstøyen over takmønet både på langsiden bak huset og sidegavlene, før jeg setter i gang med prosjektet og kjøper Grue.

Vil til slutt liste opp de tre støykildene for Grue gård, i prioritert rekkefølge:

1. Vegtrafikken er den absolutt verste støyilden. Piggdekkstøyen høres fra lang avstand som tiltar i intensitet mot boligen, lik en tiltagende smerte. Akselrasjonsstøyen ut fra COOP, aldershjem etc. er betydelig og intens. Rånere kjører forbi med gjennomtrengende bassanlegg, gjerne langt over fartsgrenser. Store tratorer med kjetting og tungt utstyr høres godt.
2. COOP genererer relativt mye støy fra parkeringsplassen (tidvis treffes "rånere" her). Et problem er miljøstasjonen med glasskontainere, hver gang et glass knuses mot metallkontaineren er det som noe knuses i sjela. De har også et ødelagt lysstoffrør på det ene reklameskiltet som brummer merkbart når det er stilt nattestid.
3. Ventilasjonsutkastet på aldershjemmet, som ligger 120 meter unna, virker ikke som å ha lydfelle. Dette er ikke plagsomt på dagtid, men virker urettferdig å bli utsatt for de få gangene det er virkelig stille kvelds- og natterstid.

Miljøstasjonen på COOP

En analyse av prosjektet vil bli utarbeidet på en egen blogg, forhåpentligvis i samarbeid med Hurdal kommune, vegvesen og COOP.