Litt om bakgrunnen for "mindfulness"

Les hele innlegget hos VD:

- Intens romantisering av buddhismen

Fra artikkelen "Romantiseringen av buddhismen" av Torkel Brekke i Vårt Land 8. februar 2014, s. 40-41

"Ordet "mindfulness" er en oversettelse fra det buddhistske språket pali. I buddhistisk tradisjon har sati vært en tilstand som religiøse spesialister, altså munker og nonner, har dyrket for å nærme seg det endelige målet om frigjøring fra gjenfødelsenes sirkel, samsara.

Sati er en del av den åttedelte veien mot nirvana. Mindfulness er altså en grunnleggende del av den buddhistiske frelseslære, og i buddhismen før moderne tid var sati sjelden del av hverdagslivet til mennesker som ikke var munker eller nonner. Når mindfulness brukes for å helbrede depresjon, er begrepet løsrevet fra buddhismen."

"Og dette var også den eneste strategien man kunne velge for å overleve i moderne tid, mente de mest toneangivende buddhister. Alle de folkelige praksisene, magien og medisinen, versene og bøkene, objektene og ritualene, ja alt det umoderne, eller førmoderne, som buddhister flest benyttet, og fortsatt tyr til i hverdagen, måtte kastes ut av buddhismen, slik at man kunne sitte igjen med rendyrket rasjonalisme.

Først kom zen. Karismatiske japanske lærere brakte den med seg til vesten, og den ble slukt begjærlig. Den mest sentrale av zen-buddhismens tidlige misjonærer D.T. Suzuki (1870-1966) knyttet sin tradisjon tett til den samme militaristiske tradisjon som lå under japansk imperialisme, noe han valgte å tone ned i sine bøker og taler til et vestlig publikum. Her i Norge er nok de fleste etnisk norske konvertitter først og fremst tiltrukket av zen-buddhismen. Så kom tibetanske varianter av buddhismen, og så vipassana-meditasjon. Og til slutt har vi fått mindfulness."

"Hva er buddhisme?" av Torkel Brekke