Frostfarlige materialer

Utdrag fra artikkel i Aftenposten:

Sannheten om telehiv

For å bygge en frostsikker vei, er det avgjørende å unngå såkalt frostfarlige materialer nær veibanen. Det er de finkornede materialene, slik som leire, som er frostfarlige. Siden vannet trives så godt på overflatene i den finkornede leira, trekkes vannet opp fra vannspeilet under bakken, omtrent som vann suges opp av et tørkepapir. Dette vannet kan fryse til dersom det når frostsonen nær overflaten. Når det fremheves at veibyggerne skal grave dypt, er det for at de skal fjerne nok av det frostfarlige materialet, og erstatte det med sand og grus.

Om det allikevel dannes is under veibanen, gjelder det å hindre at det dannes store ansamlinger av is. Finkornede materialer er en forutsetning for å kunne suge mye vann opp til islinsene. Tenk deg vannet som en tråd. Om du trekker for hardt i tråden, ryker den. På samme måte kan det dannes en boble i vannet når det suges for hardt  - det vil si, når trykket blir for lavt. Når vannet er inneklemt i de ørsmå hulrommene mellom leirpartiklene, er det rett og slett ikke plass til å lage bobler, og da ryker ikke vannet. Dersom det bare ligger sand og grus under veibanen, brytes forbindelsen mellom eventuelle islinser og vannet nedenfor lettere, og det vil ikke bygges opp store mengder is.

Det er vanskelig å lage bobler inne i leiren, men det er heller ikke så enkelt å lage is. Det er vanskelig å begynne å bygge en iskrystall der det er altfor lite plass. Derfor kan vannet i leira komme godt under frysepunktet før det fryser. Når det først er blitt dannet en iskrystall et sted, er det enklere for vannet omkring å flytte seg til isoverflaten og fryse på der enn å forsøke å bli til is i sin bitte lille pore. En voksende islinse i leire har derfor god tilgang på kaldt, flytende vann, og har forutsetninger for å bli riktig tykk.

Dette er en viktig grunn til å at leire kan føre til store frostskader, og flere forskergrupper rundt om i verden arbeider med å forstå hvordan disse islinsene oppstår og utvikler seg. Forhåpentligvis vil den forståelsen som forskningen gir oss kunne bidra til å finne smartere og billigere metoder for frostsikring, slik at vinteren ødelegger færre nye veier i fremtiden.