Åtte praksiser som undergraver skapelsen av levende nabolag

Naturen planlegger intet, den folder seg ut, den utfolder seg. Det er derfor jeg avskyr kreasjonistene, fordi de reduserer skaperverket til en plan og Gud til den store planleggeren, som om Gud var en kopi av Le Corbusier.

Selvorganisering følger livets kode, DNAets kode, hvilket vil si en utfoldelse av skapelsen gjennom sekvenser. For å skape helhet er det avgjørende at disse sekvensene utfolder seg i riktig rekkefølge, Christopher Alexander kaller dette for generative koder. Derfor er selvorganisering det motsatte av kaos, men naturens orden.

I artikkelen "GENERATIVE CODES HAVE EVOLVED FROM PATTERN LANGUAGES, BUT ARE MUCH MORE SOPHISTICATED GENERATING SYSTEMS", identifiserer Alexander åtte ødeleggende arbeidsmetoder. Siden jeg leste disse første gangen har det tynget meg at vi bygger samfunnet vårt gjennom degenerative sekvenser, og på dette viset kveler utfoldelsen av livet.

De følgende eksemplene er alle skadelige:

• Konvensjonelt: Veier bygges før bygningene de skal betjene.
• Konvensjonelt: I byggefelt graves ned vann- og avløpsrør lenge før husene oppføres.
• Konvensjonelt: Husene plasseres, og hagen, som er det som blir igjen av tomta, er andreprioritet.
• Konvensjonelt: Vinduenes design og posisjon bestemmes på det tidspunktet byggeplanene godkjennes.
• Konvensjonelt: Tegningene fullføres før konstruksjonsarbeidet tar til.
• Konvensjonelt: Planene for nabolaget fullføres før konstruksjonsarbeidet tar til.
• Konvensjonelt: Offentlige plasser designes i etterkant av individuelle bygninger.
• Konvensjonelt: Endringer gjøres gjennom endringsordrer, og blir derfor svært kostbare.

Disse praksisene støtter ikke opp under skapelsen av levende nabolag!

Hvorfor fortsetter vi med disse degenererende og livsfiendtelige kodene ti år etter utgivelsen av The Nature of Order? Jeg har ikke selv lest bind to i dette bokverket, The Process of Creating Life, som omhandler generative koder, og vil derfor på ingen måte utpeke meg til noen autoritet på feltet. Allikevel, vi må som samfunn skifte fokus, fra å være planfokuserte til å bli sekvensfokuserte.

Våre dagers planleggingsregime bygger på modernistisk ideologi, og ble utviklet før kunnskapen om DNAet ble funnet. Skal vi kunne skape en sivilisasjon som er en del av naturen, må vi følge livets kode.

I boka Twelve Lectures on Architecture; Algorithmic Sustainable Design, sammenligner matematikeren Nikos A. Salingaros denne designmetoden med algoritmer, en stegvis prosess hvor det er de algoritmiske lovene, ikke den overordnede planen, som leder oss til målet. Det endelige designet er således ukjent helt til siste slutt, men den algoritmiske prosessen vil lede oss til svaret med to streker under.

De åtte arbeidsmetodene som er listet ovenfor har ingenting med en stegvis algoritmisk prosess å gjøre, hvor man på forhånd bestemmer svaret uten å gjennomføre algoritmen.

Generative koder virker gjennom morfogenese, og som vi vet er intet i naturen helt likt, et resultat av lokal adaptsjon. Levende nabolag er derfor først og fremst kjennetegnet av stor variasjon. Men denne variasjonen reflekterer de 15 transformasjonene for helhet, den er egofri, og slik den diametrale motsetningen til dagens stjernearkitektur.

Min inderlige bønn er at alle med påvirkningskraft, det være seg som håndverker, entreprenør, arkitekt, ingeniør eller byråkrat i stat og kommune, tar disse punktene Alexander har listet opp på alvor, og at dere gjør alt i deres makt for å få en slutt på disse praksisene. Gammel vane er riktignok vond å vende, men det er våre nabolag og med dette vår og våre barns fremtid som står på spill. Vi kan holde så mange konferanser vi vil, holde tusenvis av vakre og velmente taler, men uten at vi eliminerer disse åtte degenerative sekvensene vil alle velmente initiativ og intensjoner være fåfengt. Ugresset må rives opp med rota skal vi få bukt med det, skal vi kunne bygge genuint levende nabolag fulle av lokal identitet og tilhørighet.

Men det nytter ikke kun å peke på det som er galt i dagens praksis, like essensielt er å gi eksempler til etterfølgelse. Hvordan ville da en generativ kode, hvor rekkefølgen er kjernen i utfoldelsesprosessen, fortone seg? I artikkelen har Alexander gitt følgende eksempel:

• Diagnosen av området er et essensielt førstesteg.
• Veier og innkjørsler må lokaliseres og bygges etter fotgjengerstrukturen, ikke før.
• Veier må lokaliseres og bygges etter husene, ikke før.
• Vann og avløp må lokaliseres etter at offentlige plasser er opprettet, ikke før.
• Når husene designes må hagen plasseres (lokaliseres) før husvolumet er bestemt, ikke etter.
• Konstruksjonsarbeidet må begynne lenge før de endelige tegningene er fullført, da tegningene må utvikles parallelt med konstruksjonsprosessen.
• Vinduer må plasseres, designes, måles opp og bygges etter at veggene eller rammeverket er påbegynt, slik at de kan reflektere den virkelige situasjonen i rommet, dets lys og utsikt.
• I kontrakta skal endringer i designet som er uten effekt på kvantiteten av prosjektet, ikke regnes som endringsordrer, men som en del av utbyggerens plikt, under forutsetning av at de holder seg innenfor parametrene kvantitet og pris.

La oss brenne alle store planer på bålet og erstatte dem med generative koder, med livets teknologi. La oss skape levende nabolag for framtida!

Hans (Christopher Alexander) arbeid har vært fundamentalt — grunnleggende; det har snudd konvensjonelle antagelser om arkitektur og dens utførelse på hodet; og det har ført til at folk ikke bare har måttet revurdere deres egne oppfatninger om bygninger, men også hvordan de lever og arbeider i verden. - Howard Davis, Ph.D., Prof. of Architecture, University of Oregon

Ressurser:

• Generative codes have evolved from pattern languages, but are much more sophisticated generating systems
• Building on Relationship
• Livingneighborhoods.org
• The Meaning of Emergent Urbanism, after A New Kind of Science
• Generative Codes: The Path to Building Welcoming, Beautiful, Sustainable Neighborhoods (pdf)
• With Cellular Automata for a World of Self-Organization
• The Fifteen Geometric Properties of Wholeness
• A Future Without Starchitects
• A New Permatecture Toolbox!
• A Vision for Architecture as More Than the Sum of Its Parts
• Let’s Make Our World Whole!
• The Battle for the Life and Beauty of the Earth: A Struggle Between Two World-Systems
• Leon Krier: Architecture in the Age of Austerity
• Å skape byggverk som er på parti med livet
• Dei tre skapingstilstandane