Trolig kunne mjøsdistriktet selv i dag brødfø sin egen befolkning fra jordbruket. Jorda her er svært fruktbar, tilsvarende jordsmonn finner man kun i lommer i Skåne, ellers må man ned til svartjordsbeltet i Ukraina. Den vestlige agroindustrien sikler nok etter jorda i Øst-Ukraina.
Ved en slåttedag på amtmannsgården Stenberg nylig snakket jeg litt om disse spørsmålene med museumsdirektør Arne Julsrud Berg. Husker ikke helt årstallet, men mener det var på 1800-tallet, at da eksporterte landbruket på Toten 80 % av produksjonen. Dette er årsaken til alle de store våningshusene og låvene ved Mjøsa, når man har en avkastning på 80 % må man jo benytte overskuddet til noe.
Dette nærmest enorme produksjonsoverskuddet skjedde på tross av at totenbygdene var av de tettest befolkede i hele landet. Men det gikk delvis på bekostning av husmannsstanden, som kun fikk akkurat den kalorimengden de trengte for å overleve. Berg nevnte hvor mange kalorier en husmann fikk til rådighet per dag, husker ikke akkurat antallet, men det var i alle fall godt under de 2100 kaloriene vi setter til livs i dag, selv om de utvilsomt hadde et mye hardere kroppsarbeid enn oss.
Han kunne også fortelle at på Toten fikk folk det meste av fettbehovet dekket fra griseflesk, mens i dalbygdene var meieriprodukter det viktigste fettilskuddet.
Berg fortalte at han hadde en visjon om å gjøre Stenberg om til et levende friluftsmuseum, hvor man satte gården i full produksjon igjen med dyrkningsteknikker, matlagingstradisjoner, håndverksteknikker og dyr slik det var på 1800-tallet. Altså en fullskala demonstrasjonsgård for skoleklasser, kursvirksomhet etc. Allerede har museet en del kurs, f. eks. i tradisjonell ljåslott og vedhogst.
Dette ville kunne fungere som en meget viktig kunnskapsressurs ettersom vi nå entrer en ny middelalder, som dessverre ser ut til å bli adskillig mørkere enn den forrige. Bloggeren John Michael Greer starter i disse dager opp en ny essayserie hvor han vil utdype hvordan USA langsomt vil gli inn i en ny middelalder de neste 500 år:http://thearchdruidreport.blog...
Litt fra Stenberg her: https://no.wikipedia.org/wiki/...
Ellers har koking den fordelen at det frigjør næringsstoffer fra beinstrukturen, det er et stoff i bein og brusk som blir frigjort ved koking, husker ikke navnet, som er svært viktig for å forebygge ledd- og beinslitasje. Sannsynligvis ville vi hatt langt mindre hofteslitasje etc. i dag hvis vi kokte kjøttet med bein og brusk.
Sjokomelk, som vi gir barna, er ikke bare varmet opp til 70 grader som vanlig søtmelk, men 120 grader, derfor den lange holdbarheten.
Interessant dette med asiatenes større bukspytt- og spyttkjertler. Min kone er forresten fra Filippinene, der tror jeg de har en lang tradisjon med å benytte melk fra vannbøfler, men vet lite om dette. Men hun vet ikke om noen som ikke tåler melk.
Forresten har jeg hatt stor glede av et kostholdsforedrag med Berit Nordstrand:http://tv.nrk.no/serie/kunnska...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.